- Foto: Cindy Kalamajka, sxc.hu
En familie på 2 voksne bruker i følge SIFO sitt standardbudsjett 4 440 kr. pr. mnd (53 280 kr. pr. år) på mat. Dette er et svært moderat forbruk. Det er sannsynlig at du vil bruke 10 % – 50 % mer enn forslaget til SIFO, altså tilnærmet 80 000 kr på mat pr. år. Mat vil i de fleste husholdninger utgjøre en av de største utgiftspostene. Det gjør at selv små justeringer kan gi flere tusen kr. spart pr. år. Her er våre tips:
1. Ukeshandling.
Planlegg hva du skal kjøpe før du går i butikken. Skriv handleliste og hold deg til listen. Det er mye lettere å kjøpe ting du egentlig ikke skulle ha om du ikke har med handleliste. Særlig om er sulten når du går i butikken. Om du kun skal et lite ærend innom butikken for å kjøpe noen få varer, så kommer du i gjennomsnittet ut med 54 % mer enn du skulle ha, i følge en undersøkelse i boken America’s Cheapest Family. Den samme undersøkelsen forteller at mellom 50 % og 68 % av alt du handler i en matbutikk blir handlet på impuls. Ved å redusere antall besøk i butikken pr. uke reduserer du også antall impulskjøp.
Prøv å handle kun en gang i uka. Heng handlelisten opp på kjøleskapet, eller et annet sted på kjøkkenet, og fyll den ut fortløpende gjennom uken. Før du reiser på butikken kan det være lurt å se igjennom tilbudsavisene fra de ulike butikkene. Disse kan også lastes ned på internett om du ikke mottar reklame i postkassen. Fordel hvilke varer du skal ha på hvilke butikk før du går. Ved å handle 1 gang pr. uke har vi redusert matbudsjettet vårt med ca. 20 %. Har man et matbudsjett på 80 000 pr. år vil man da spare 16 000 i året. Samtidig som man sparer penger, så sparer man også tid. Du trenger å ta færre turer til butikken i løpet av uken. For tips til å bl.a. å planlegge handleturen kan man lese boken America’s Cheapest Family som koster 83 kr. på tanum.no
2. Billigmerker bedre enn sitt rykte
First price, Coop, Euroshopper m.fl har laget sine egne produkter av vanlige matvarer. Versjonen til disse merkene er som regel langt billige enn de kjente merkevarene. Mange er skeptisk til billigmerkene og er i den tro at de ikke er av like god kvalitet. Dette er ikke nødvendigvis riktig i følge ernæringsfysiologer. Mange vet heller ikke at det ofte er kjente merkevareprodusenter som står for produksjonene av billigmerkene. Tine produserer f.eks Coop gulost, Synøve Finden lager hvitosten til First Price, Maarud lager potetgullet til First Price, Grilstad lager salami for First Price og Kavli lager billig kaviar til Rema.
I en undersøkelse som Dine penger gjennomførte i april 2009 kunne en familie spare 47 % på matbudsjettet ved å handle billigmerker i stedet for kjente merkevarer. Med et opprinnelig matbudsjett på 80 000 pr. år vil dette utgjøre 37 600 spart pr. år, eller ca. 2 mnd. lønner etter skatt til en person med en årslønn på 350 000 kr.
Som en parantes kan jeg også ta med at sunn mat ikke trenger å være dyrere. En undersøkelse gjort av VG viser at produkter merket med nøkkelhull (inneholder mindre fett, sukker og salt) faktisk er noe billigere enn tilsvarende produkter som ikke har nøkkelhull merking.
3. La barna være igjen hjemme.
Alle som har barn vet hvilke mareritt det kan være å ha dem med på butikken. Ungen hyler fordi den skal ha noe som er innbakket i glinsende papir. Etter å ha sagt nei 15 ganger så gir du etter og kjøper det ungen vil ha. Det viser seg så at ungen ikke liker det du har kjøpt likevel, og det blir mer hyling. Om du lar barn, og evt. ektefelle, være igjen hjemme når du gjør din handlerunde så blir du mindre stresset og det er lettere å vurdere hva du skal kjøpe (se pkt. 1) og hvilke merke du skal kjøpe (pkt. 2). Du unngår også å måtte kjøpe ting for å bestikke ungene med. Å la barna være igjen hjemme vil spare deg for både tid og penger.
4. Bruk Coop og Trumf rabattene.
Som Coop medlem får du 1-3 % rabatt på alt du handler i Coop butikkene, i tillegg til ulike medlemsrabatter. I følge Coop.no så kan 2 voksne spare 828 kr pr. mnd. ved å være medlem. Det er nok noe urealistisk. Du sparer ca. 2 000 – 3 000 kr i året ved å være medlem (du må da vise medlemskortet i kassen for å få rabatt). Du må betale 300 kr for å melde deg inn. Pengene får du tilbake om du melder deg ut igjen. Rabatten man får, hos både Coop og Trumf, er strengt tatt ikke noen rabatt, men et kjøpsutbytte. Du må betale hele beløpet i kassen, men du kan ta ut igjen pengene du har fått i rabatt i kontanter eller bruke dem til å handle i nettbutikken med.
Som Trumf medlem får du 1 % rabatt hos bl.a. Kiwi, Ultra, Meny, Joker og Spar. Fra tid til annen har de trippel trumf dager, noe som gir 3 % rabatt. Man kan registrere bankkontonummeret på debet kortet man bruker å betale med hos Trumf, slik at man slipper å vise Trumfkortet i kassen hver gang. Rabatten blir da registrert automatisk så lenge man betaler med et kort som er knyttet til en bankkonto man har registrert.
Trumf Visa er et kreditkort som gir deg 3 % (5 % når det er trippel trumf dager) på alt du kjøper i trumf butikkene og 1 % rabatt på alt annet du bruker kortet til. Man får dog ikke rabatt om man handler i dagligvarebutikker som ikke er tilknyttet Trumf. Du bør kun benytte kreditkort om du har en ryddig økonomi og betaler alle regningene dine på forfall. Har du hatt problemer med kredittkort tidligere bør du ikke opprett nye kreditkort. Om du ikke betaler regningen på kreditkortet på forfall så forsvinner fort gevinsten med rabattene bort i renter og gebyrer.
Hei! Nå har jeg prøvd å bruke dette programmet, og har skrevet inn dato, tekst, sum og kategori. Når jeg så trykker F9, skjer det ingenting. Bortsett fra at F9 er justerer volum på dataen min, så volumsymbolet kommer opp. Hva gjør jeg feil?
@Christina
Jeg vet ikke helt hva du kan gjøre feil, jeg vil anta at du har en bærbar PC og at tastene kan ha en annen funksjon da. Om du lagrer så vil også tallene bli oppdatert.
Hei! Jeg har prøvd å bruke programmet nå, skriver inn dato, tekst, sum og kategori og trykker på F9. Det skjer ingenting, bortsett fra at F9 er volumknapp på min data (DELL), og dataen tror jeg vil justere lyden. Hva gjør jeg feil?
Mer om billigmerker: http://pengeblogg.bloggnorge.com/2009/08/14/pengetips-12-dagligvarekjedenes-egne-merker/
Flexivisa er et nytt kredittkort som gir deg 4% rabatt på matvarer i alle matbutikker. Verdt å ta med seg i løpet av et år hvis man sørger for å betale alle regninger før forfallsdato sli at man slipper renter.
Ta heller med barna i butikken, og lær dem gode handlevaner!
Dersom du aldri lar dem få det de maser om, så vil de heller ikke mase til vanlig. Her gjelder det å være konsekvent.
Det er sunt å lære at man ikke kan ta allt som glitrer og ser forlokkende ut. Dersom ikke dere lærer barnet deres den holdninga, så kan dere ikke regne med at noen andre vil oppdra barnet heller.
Når det gjelder merkeløse varer, så har du noen gode poeng. Når jeg skal kjøpe en vare, så vil jeg betale for sjølve varen, og jeg vil ikke betale ekstra for å sponse dyre reklamekampanjer for å hevde et varemerke. Som regel går jeg ut i fra at merkeløse varer er like bra som andre, men man skal være skeptisk til hva man velger. Det er ikke alle merkeløse varer som er bra. Noen er rett og slett dårlige. Når man skal kjøpe enkelte matvarer, så bør man sjekke innholdsdeklarasjonen. Noen varer er laga med smaksforsterkere, og kanskje palmeolje, og mange rare ting du aldri ville finne på å putte i, dersom du skulle lage maten sjølv.
Nå sitter jeg her med en pose First price Ostepop. Den smaker pyton!
Ellers bør man tenke gjennom, hvilke handlemønster som passer bra for en sjølv. Når man er i Norge, så kan man handle på helt andre måter enn når man er i USA. Det går ann å gjøre kjappe små innkjøp på 5 minutter hos Kiwi, hvis man prøver å være rask. I mange sammenhenger kan det være smart å gjøre store innkjøp, men da går det fort 2-3 timer.
Man bør være bevisst på hvor mye ressurser man bruker på å handle på ulike måter, hvordan man kan lett få tak i det man har nytte av, og i hvilke sammenhenger kjøper man unødige ting, hvordan bør logistikken i hjemme styres, så man har det man trenger lett tilgjengelig, samtidig som man unngår unødig stort og dyrt lager hjemme med masse svinn.
Jeg ser poenget ditt med å ta med barna i butikken. Dog blir barna fort en stressfaktor som gjør at du tar dårligere handlevalg.