Foto: Stig-Espen Soleng sxc.hu
Bloggen veientilrikdom.blogspot.com fikk nylig et spørsmål fra en leser på 22 år som hadde klart å spare opp 300 000 kr om hvordan han burde forvalte pengene. Bør pengene settes i banken? Hva med BSU sparing? Bør man spare i aksjefond eller evt. kjøpe en egen leilighet. Les de gode rådene fra Pengemannen her.
Et mål med å lage budsjett / regnskap er å kunne spare penger ved å gjøre smarte valg i hverdagen uten å gå ned på livskvaliteten. Ha kontroll med økonomien din, slik at du kan utnytte de mulighetene som byr seg.
Spar tusenlapper med enkel planlegging. Foto: Stig-Espen Soleng sxc.hu
Betal ekstra ned på lånet når renten er lav
Når renten er lav, bruk noe av pengene du får til overs til å betale ekstra ned på lånene dine. Dette vil gi deg mindre lån, og lavere rente i fremtiden. Dine penger har regnet ut at om man har et boliglån på 2 millioner med løpetid på 25 år og betaler ned 50 000 ekstra på dette i år vil dette spare deg for 46 645 kr i renter. (Ettersom renter gir skattefradrag vil nettoeffekten bli mindre).
Planlegg matvareinnkjøpene
Ved å handle en gang i uken, la barna være igjen hjemme og handle mat på tilbud kan en familie enkelt spare 20 – 30 % på matbudsjettet uten å gå ned på kvaliteten. I tillegg kan en familie spare 35 000 kr i året på å handle butikkenes billigmerker (First price, Coop, Euroshopper erc.) i stedet for original produktene.
Ta bryet med å bytte bank
Det er gjort på noen få minutter å opprette kundeforhold i en ny bank. Hvilken bank som til envher tid har best sparerente finner på finansportalen.no. Dine penger har regnet ut at om man har 50 000 i sparebeløp så tjener man i underkant av 10 000 kr (justert for skatt og inflasjon!) i løpet av 10 år på å bytte fra en av de 5 dårligste bankene til en av de 5 beste. Det blir en høy timelønn for den tiden det tar å bytte bank.
Media: vg
Steg 1
Det første du trenger å gjøre er å få en oversikt over hva du bruker penger på. De fleste nordmenn bruker kort når de handler og betaler regninger i nettbanken. Dette gjør det enklere å holde oversikten. Du trenger da ikke ta vare på kvitteringer for kjøpene du gjør med mindre du betaler noe kontant. Registrer så utgiftene og inntektene dine. Dette kan du gjøre i budsjettet du kan laste ned her på siden, i et annet ønsket system, eller i en notatbok. Bruker du programmet du laster ned fra denne siden tar ikke dette mer enn 30 minutter pr. mnd.
Steg 2
Når du har registrert dine transaksjoner (utgifter og inntekter) i noen måneder vil du få et bilde av hva du bruker pengene på i dag. Jeg kan nesten garantere deg at du blir overrasket, særlig over hvor mye penger man egentlig bruker på ting man i utgangspunktet trodde kostet lommerusk.
Steg 3
Sett opp noen mål på hvordan du ønsker å bruke pengene dine. Hvor mye vil du spare hver mnd? Hvor stor buffer skal du ha på konto? Hvordan stemmer målene dine med virkeligheten i steg 2? Hvilke utgifter må du redusere for å nå målene dine?
Steg 4
Fortsett å registrer dine utgifter og inntekter og overvåk om forbruket ditt hver mnd. er slik du ønsker. Bruker du budsjettet du kan laste ned her på siden vil tallene bli presentert på en enkel måte i mange fine statistikker. Automatiser sparingen din. Legg inn automatiske trekk for nedbetaling av lån, BSU sparing, fondssparing osv i nettbanken din hver mnd samme dag som lønningen kommer. Det er for mange enklere å la være å bruke pengene om de ikke er tilgjengelig på Visa kortet.
Se også gode råd på veientilrikdom.blogspot.com [del 1], [del 2].
Et budsjett hjelper deg å holde oversikten over økonomien din. Å vite at man har penger på konto er ikke nok. Du trenger å ha en oversikt over hva du bruker penger på, og om du utnytter pengene dine slik du egentlig ønsker. Mange føler at lønningen renner som sand gjennom fingrene og når neste lønning kommer er kontoen igjen tom.
Nettsiden budsjett.net har en fin analogi:
Setter du opp et husholdningsbudsjett for deg og familien din vil det virke på samme måte som en demning i en elv. Tenk deg at penger er som vann og at inntekten din er en elv. Noen elver er store, mens andre er små. Uansett hvor stor din “elv” er, så følger alle elver minste motstands vei mot havet. På samme måte følger kanskje din personlige økonomi minste motstands vei. Pengene bare renner ut av fingrene på deg. Setter du opp et budsjett blir det som å bygge en demning i elven din og demme den opp. Når det kommer mye penger, så vil budsjettet, om du følger det, holde tilbake det du trenger av penger til senere når du har mindre inntekter.
Budsjettet du lager er ikke ment å være “i veien” for deg. Det er fortsatt dine penger du forvalter. Budsjettet skal synliggjøre for deg hvordan du bruker pengene og hjelpe deg til å bruke de slik du egentlig ønsker. Du bør sette deg mål med økonomien din. Hvordan ønsker du at din økonomiske situasjon skal være om 1 år? 5 år? 10 år? Når du lager budsjettet ditt så ha målene dine i bakhodet. Om målet er å ha nok egenkapital til å kjøpe eget hus / leilighet om 2 år, så må du planlegge en stor andel mnd. sparing fremmover.
Et budsjett er en oversikt over hvordan du ønsker å fordele inntekten din på utgifter og sparing. Et regnskap er en oversikt over hvordan du faktisk har brukt pengene dine. For å kunne lage et godt budsjett trenger du et så nøyaktig regnskap som mulig. Å føre regnskap med familiens utgifter trenger ikke ta lang tid, særlig ikke om de fleste utgiftene blir betalt med kort eller gjennom nettbank.
Ved å legge inn kontoutskriftene dine i budsjettet du finner her på personligbudsjett.no får du full kontroll. Dette trenger ikke ta lang tid. I de fleste nettbanker kan man ta ut kontoutskriften i exel format og lime den direkte inn i budsjettet ditt. Om ikke dette er mulig kan man taste inn transaksjonene manuelt. Totalt bruker man 30 – 60 min hver mnd. Det er en liten investering av tid for å få full oversikt over egen økonomi.
Om man fører et nøyaktig regnskap er det ikke nødvendig å lage et alt for komplisert budsjett. Det blir da mer naturlig å justere forbruket hver mnd. på bakgrunn av regnskapet.
